Livet og naturen gir oss uendelige ressurser, lærdom og kunnskap


Jeg er Mona. Jeg visste ingenting om verden, var heller ikke veldig flink på skolen, men jeg var ivrig etter kunnskap. Jeg ønsket å lære av livet. Jeg visste at det ville være en bedre skole enn noen annen skole. Jeg tok det naturlige valget å dra for å jobbe som au pair i utlandet, og deretter startet jeg studier innen turisme. Jeg ønsket å reise, møte mennesker fra forskjellige land og kulturer. Jeg visste at det var slik jeg ville lære mest, og at jeg kunne bli den kvinnen jeg ønsket å være for meg selv.

Etter studiene jobbet jeg i et flyselskap som bakkepersonell. Å være bindeleddet mellom passasjerene, mannskapet, pilotene og mekanikerne. Finne løsninger på de utfordringene som oppsto. Fly kansellert? Jeg var den som beroliget passasjerene, forsøkte å forstå deres behov og personlighet, og fant dermed de rette ordene og handlingene for å tilfredsstille dem. Jeg elsket mangfoldet. Jeg elsket å måtte reagere raskt. Jeg elsket å finne løsninger. Jeg elsket å være i kontakt med dusinvis av mennesker fra forskjellige bakgrunner og sektorer.

Etter å ha valgt å ta vare på mine egne barn, kom jeg tilbake til arbeidslivet ved å bruke mine naturlige ferdigheter til å hjelpe andre. Som oversetter fra fransk til norsk, begynte vennene mine å kontakte meg oftere for å hjelpe dem med å dekorere hjemmene deres. Og mine forslag begeistret dem. Overbevisst om at innsiden av et hjem representerer vår indre verden, tror jeg at jobben min appellerer til dem fordi jeg klarer å skille ut deres personlighet og gjenspeile det i materialet gjennom tilpasset dekorasjon. Samtidig gjør jeg mye frivillig arbeid i forbindelse med arrangementer i landsbyen der jeg bodde i sveits. I kontakt med mange forskjellige mennesker, liker jeg gruppearbeid for å oppnå et resultat som forener og samler.

I løpet av de neste 20 årene jobber jeg for flere selskaper som resepsjonist, personlig assistent, executive assistent eller kontorsjef. Jeg befinner meg igjen i en rolle hvor jeg blir «the go to person» for råd: ledere, ansatte, HR-avdelingen. Jeg er som en bro mellom de forskjellige behovene til alle disse menneskene. Stimulert av mangfoldet av oppgaver, er min prioritet alltid å forstå og imøtekomme alles behov, uten å glemme selskapets felles mål. Jeg blir tilskrevet ganske spesielle evner for denne rollen, og jeg får mer og mer ansvar. Jeg blir bedt om å delta i rekrutteringsprosesser, fordi bare gjennom en samtale klarer jeg å identifisere styrker og evner hos mennesker og se om de passer inn i de eksisterende teamene. De spør meg hvordan jeg gjør det. Jeg vet det ikke selv.

Men denne veien fortsetter likevel, når en ekstern aktør, Lumina, oppdager meg under en personlig utviklings dag jeg arrangerte for teamene, og tilbyr å betale for opplæringen min for å bli Lumina-konsulent. Lumina er et verktøy for personlig utvikling som hjelper grupper med å fungere bedre sammen ved å identifisere personlighetsprofiler. Han sier at jeg er en naturtalent, at jeg gjør dette instinktivt.

CEO i banken der jeg er assistent, dytter meg i denne retningen og sender meg for å lede gruppesesjoner med bankens internasjonale ledere. Resultatene er klare. Folkene jeg jobber med klarer å plassere seg bedre selv og forstå hvor deres oppførsel kunne ha vært problematisk. De klarer å identifisere konfliktens kilde. Misforståelsene i teamene blir løst.

Mens jeg alltid har vært omgitt av mennesker som kom til meg fordi de mente jeg ga gode råd, er dette for meg materialiseringen og legitimeringen av en naturlig evne jeg har følt i all tid. Jeg forstår i løpet av disse årene at denne medfødte evnen til å lese mennesker må være knyttet til elementer vi ikke ser. Jeg forstår at det er en usynlig verden som fungerer med energi. Og jeg tar ekstra kurs i reiki, magnetisme, og dyrekommunikasjon. Møtet med Caty Mari er avgjørende i denne reisen og i opplæringen om hvordan energier fungerer.

Jeg ser endelig mine egne styrker og evner, og jeg kaster meg fullt ut som terapeut eller livsrådgiver på heltid.

Uten å inkludere barndommen og ungdommen min, kan man si at jeg har fungert som en uformell livsrådgiver i 35 år i de ulike miljøene der jeg har jobbet. Det har nå gått over 10 år siden jeg startet som heltids livsrådgiver og terapeut, og med tanke på min reise, føler jeg en tilknytning og dyp glede over å endelig være på rett sted.

Livet er en gave men for å endelig innse det kan reisen være lang